Energieffektivisering: Håndverkerens rolle som energirådgiver i fremtiden
En bolig fra 80-tallet på 125 kvadratmeter kan ha et energiforbruk på hele 25.000 kWh per år for oppvarming, mens en godt isolert bolig av samme størrelse klarer seg med rundt 6000 kWh.
Med de forventede økningene i strømpriser og muligheten for strømmangel, er energieffektivisering avgjørende for å redusere energiforbruket, minimere klimagassutslipp og bevare våre naturressurser, sier Helge Aschjem, konseptutvikler i Glava.
EU-direktivet og veien fremover
Vi må gradvis fase ut fossile brennstoffer og satse på bærekraftige energikilder. Det grønne skiftet dreier seg like mye om å bruke energi mer effektivt som om å produsere ny fornybar energi. Ved slutten av fjoråret ble EUs energidirektiv vedtatt, noe som betyr at norske boliger skal oppnå energiklasse A innen 2050.
– Etterisolering har vært en lite prioritert oppgave hittil, men med et enormt potensial i over en million boliger, er det nå på tide å intensivere innsatsen, sier Aschjem.
Prognosesenterets tall viser at under 1 prosent av dagens norske boliger møter EUs energikrav, mens nesten 30 prosent av boligene er klassifisert i den dårligste energiklassen, G. I Oslo er tallet hele 45 prosent.
Helge Aschjem holder energirådgivingskurs og ser stort potensial for energieffektivisering i norske boliger.
Håndverkeren er en viktig bidragsyter
– Tallene taler for seg selv; vi må få slutt på unødvendig energisløsing. Håndverkere får nå en nøkkelrolle, både som energirådgivere og i arbeidet med å gjøre norske boliger mer energieffektive, sier Aschjem.
En undersøkelse fra Respons Analyse for Glava viser en økende interesse for energieffektivisering blant boligeiere. Halvparten av håndverkerne som ble spurt, rapporterer at kundene deres nå er mer opptatt av dette temaet enn for tre år siden.
– Med de nye kravene og det økende fokuset på energieffektivisering, vil håndverkere med god kompetanse innen etterisolering ha en stor fordel. Riktig kunnskap gir kundene trygghet og sikrer gode energiråd.
Foto: Glava.
Fordelene med etterisolering
Oppvarming står for opptil 70 prosent av energikostnadene i norske hjem, og 1,2 millioner boliger har et stort behov for etterisolering. Dette betyr at mange sløser med energi og penger. Det er ikke bare en lite bærekraftig praksis, men også en dyr løsning.
– Selv om strømprisene skulle gå ned, er det betydelige besparelser å hente. Enkelte boligeiere kan redusere oppvarmingskostnadene med over halvparten gjennom etterisolering.
I tillegg til lavere strømregninger vil de som etterisolerer, oppleve et bedre inneklima og en jevnere innetemperatur, forklarer Aschjem.
Tiltak som bør vurderes
Aschjem, som leder energirådgivingskurs hos Glava, understreker at det er avgjørende at håndverkere får nødvendig opplæring i å implementere energieffektive løsninger, som Glavas isolasjonsprodukter, i sine prosjekter.
Han påpeker også at boligeiere bør være oppmerksomme på hva som gir best resultater, og at det ofte kan lønne seg å kombinere flere tiltak ved renovering. Dette er der håndverkernes ekspertise kommer inn.
– Når man skal bygge på, bytte tak eller skifte kledning, er det lurt å samtidig sørge for at boligen isoleres til dagens standard. Det vil komme nye krav til energieffektivisering, og dobbeltarbeid blir dyrt, advarer Aschjem.
Energi spart er bedre enn energi produsert, dette er helt avgjørende i det grønne skiftet og norske hjem kan bidra.
Glava Proff 34
• Glava Proff 34 er det ideelle isolasjonsmaterialet for norske forhold, og det er håndverkernes førstevalg for å redusere energisløsing i hjemmet. Proff 34 er tilgjengelig i ni forskjellige varianter, både som plater og ruller.
• Glava Proff 34 inneholder opptil 70 prosent resirkulert glass, som gir mindre utslipp og et positivt miljøregnskap for byggeprosjekter.
• Produktet er minst 40 prosent lettere enn andre isolasjonsprodukter, og det er komprimert 5:1, noe som gjør det lettere å håndtere på byggeplassen og reduserer belastningen på kroppen.
• Redusert frakt- og lagringsvolum bidrar også til økt effektivitet og bedre miljøgevinster.